Folk med angst

«(...) ikke bare var tittelen interessant for en litt engstelig blogger, boka var også noe helt for seg selv. Den er en ren fornøyelse. Jeg føler meg ivaretatt som leser, og jeg smiler alvorlig, men tilfreds mellom permene.»

«Dette var en virkelig stor leseopplevelse for meg, der historien åpenbarte seg som et klassisk puslespillmysterium hvor brikkene etterhvert falt på plass. Jeg er kanskje litt inhabil til å gi terningkast seks fordi jeg er en sånn person med angst som følte meg sett (og mennesker liker å bli sett) i romanen og ville satt pris på sånne rariteter og formuleringer som dette: «Flere burde spørre om man er sulten i stedet for hvordan man har det» (s. 249). Jeg tar meg likevel friheten og setter seks øyne på terningen. De ser meg. Takk, Backman.»

«Jeg har fått meg en ny favorittforfatter: Fredrik Backman. Det tok si tid, men nå er vi i gang!»

«Man skulle nesten tro at det kunne bli for mye for en fortsatt relativt ung mann fra Stockholm, men «Folk med angst» - hvilken tittel forresten - har alt i seg til å bli nok en verdenssuksess.»

«(...) han inntar en suveren pallplass blant nålevende forfattere - i mi bok.»

«Historiene han drar opp viser oss en forfatter med solid innsikt i mange deler av menneskesinnet. Og måten han kombinerer innsikten, historiene og personlighetene på er intet mindre enn stor kunst.»

«Som han kan skrive om mennesker, svenske Fredrik Backman (...)»

«(...) en ny historie som sjarmerer og hensetter leseren i alle stemninger, fra sorg og bekymring til latter og glede.»

«Det er det som fjetrer mest - all den humor og fantasi Backman har, evnen til å skildre mennesket varmt og ømt i hverdagens strev, sammen med snedig romansnekring.»

Så (...) sitter jeg der da, og humrer og ler, sipper og gråter, fordi Backman spiller på hele følelsesregisteret. Og jeg lar meg rive med. Som alltid. Han har denne evnen til å treffe – i hvert fall meg – hver eneste gang.

Ikke la deg lure av omslaget – eller plottet, for boken er god. Virkelig god. Den er underfundig morsom i beskrivelsen av både gisseltageren, politifolkene, vitnene og generelt folk med angst. Men den er også uendelig sår og vakker i sin skildring av mennesker som sliter. Svenske Backman har en helt særegen måte å skrive på som både rører og underholder på en og samme tid.